matkultur
Norsk matkultur forbinder jeg veldig med fårikål, spekemat og rakfisk. Norge har kanskje ikke de med avanserte rettene på menyen, men vi er flinke ved å holde dem ved like. Spesielt er de tradisjonelle rettene viktige rundt høy tider, men jeg tror vi mer og mer har blitt en fast food nasjon også. Blant vennegjengen er det ganske greit og ta turen ned på gatekjøkkenet og spise. Mat fra andre land kommer stadig inn og former matkulturen vår, vi spiser kinesisk, japansk og indisk mat mer og mer. Det er jo posetivt at vi får andre matkultur i landet vårt. Viktig er det og holde på den gamle kulturen også, men det er vi som sagt flinke til. Vi spiser mye fisk, som er en del av kyst kulturen vår, fårikål og rakfisk er jo egentlig enkle retter, som var basert på enkle kår i Norge og det er jo blitt vår fest mat, så det har forandret seg. Og jeg får inntrykke at vi unge gjerne tar litt rakfisk til helga jeg, sier ikke nei takk jeg!
På skolen har vi jo en god og vareirt mat kultur, med både norske innslag og utenlandske innslag, det er jo veldig nytt, pluss at det er veldig basert på at det skal være sunt. Nå er jo Norge ganske ferske i kantine systemet enn mange andre land. I Sverige får elevene mat i en kantine med mye mye utvalg, akkurat som de har det i Storbritania. Så vi er ferske i matkultur i sammenheng med skole, men vi kommer sterkt etter og scorer høyt på at vi er sunne.
Hjemme hos bestekompissen min er det faktisk en libanesisk matkultur. Det var ett godt møte. libanesisk mat er jo oppbygd av mye mer urter og kryddere enn den Norske. Det virker også at mange av rettene tar mye lengre tid og forbedre og lage, du må på en måte ha en teknikk for og lage det, og mye trening, som det er en liten kunst og kunne lage mat og at det blir lagd ned mer sjel og vilje ned i matlagingen. Må kanskje si at visse retter i den libanesiske er hakke bedre enn Norsk mat.