freddan

Verbal kommunikasjon (30.10.09) fredag

Alle verdens språk er like i den forstand at vi har forskjellige måter å si ting på, meningen i det vi sier i forskjellige kontekster. Forskjellen man sier ord på kan bare være et tonefall opp eller ned. Man har jo den grammatiske biten av språket også kommer den kommunikative kompetansen, som fokuserer på hvordan språket brukes. I det menes hvordan man sier ord og uttrykk som kan bety forskjellige ting i forskjellige settinger. Jeg ser jo veldig forskjellen på ironi og sarkasme osv, som er måten ting blir sagt på, men ser er det jo også veldig vanlig og misforstå det noen ganger. Det kan det jo bli noen litt pinlige situasjoner av i ny og ne. Når man snakker om grammatikken så mener man jo hvordan man setter opp setningen, uttale, ord og bøyningslære osv. Dette er ikke så lett når man er liten, men man lærer seg det automatisk når man blir eldre. Derrimot hvis man flytter fra det landet man er oppvokst i er det vanskelig å lære seg dette, jeg merker jo når jeg lærer spansk at det ikke akkurat ligger helt på tungespissen til en hver tid og det kommer jo av at man er vant til en annen setningsoppbygging. En teori sier jo at alle mennesker er født med en evne til å lære språk, det er jo selvfølgelig mye lettere å lære seg når man vokser opp et sted eller flytter til det landet de snakker det språket du vil lære, da går man jo bare opp å plukker opp ord og uttrykk. Den måten er vel den eneste hvis man skal lære språket godt, fordi hvis man vil lære et språk må man også skjønner betydningen av ord i forhold til kontekst, da er det litt bra og ha litt bakgrunn i kulturen i landet.

Språk er mye det, det er mange måter å uttale seg på og sette ord i forskjellige sammenhenger.