ROBBIE W.

robbie williams er veldig åpen. Noe vi ikke er vant med i Norge. Han styrer også veldig showet til skavlan. Robbie og jeg er også positiv i alt som sagt, og kommer fort med en kommentar hvis det byr seg. Robbie bruker vel sin posisjon som en popstjerne i interjuet og vi ser og skjønner at han ikke er sjenert. På grunn av dette utstråler han jo selvtillit!

Han sitter også veldig laidback i stolen og tar alt med knusende ro. Det er vel ikke noen som tar så showet som det Robbie gjør i en interju sammheng han er jo ikke akkurat som sagt, den mest blygeste av kjendisene, han sier også det som passer han.Og det å flørte med en fra publikum er også litt drøyt, men greit, fordi det er robbie williams.

Ikke-verbal kommunikasjon

Ikke-verbal kommunikasjon

Ikke-verbal kommunikasjon bygger på noen faktorer, men i hovedsak er det at man ikke kommuniserer med ord, men med kroppen, ansiktet (mimikk), Kroppsspråket vårt er jo viktig, fordi oppfatninger av ord blir mottatt forskjellig hvis man har et kroppsspråk som sier noe annet en det man sier. Betydninger av tegn, eller bevegelser oppfattes annerledes i andre land enn ditt eget. Så det er lurt å vite hva man gjør. Ikke-verbal kommunikasjon sier like mye som verbal-kommunikasjon.

Det siste måltid

I dette maleriet spiser Jesus et siste måltid med de 12 disiplene. Maleriet er malt av Leonadro da Vinci. Bildet uttrykker et fellesskap mellom Jesus og disiplene, og tillegg til at de inntar det siste måltidet.

matkultur
Norsk matkultur forbinder jeg veldig med fårikål, spekemat og rakfisk. Norge har kanskje ikke de med avanserte rettene på menyen, men vi er flinke ved å holde dem ved like. Spesielt er de tradisjonelle rettene viktige rundt høy tider, men jeg tror vi mer og mer har blitt en fast food nasjon også. Blant vennegjengen er det ganske greit og ta turen ned på gatekjøkkenet og spise. Mat fra andre land kommer stadig inn og former matkulturen vår, vi spiser kinesisk, japansk og indisk mat mer og mer. Det er jo posetivt at vi får andre matkultur i landet vårt. Viktig er det og holde på den gamle kulturen også, men det er vi som sagt flinke til. Vi spiser mye fisk, som er en del av kyst kulturen vår, fårikål og rakfisk er jo egentlig enkle retter, som var basert på enkle kår i Norge og det er jo blitt vår fest mat, så det har forandret seg. Og jeg får inntrykke at vi unge gjerne tar litt rakfisk til helga jeg, sier ikke nei takk jeg!
På skolen har vi jo en god og vareirt mat kultur, med både norske innslag og utenlandske innslag, det er jo veldig nytt, pluss at det er veldig basert på at det skal være sunt. Nå er jo Norge ganske ferske i kantine systemet enn mange andre land. I Sverige får elevene mat i en kantine med mye mye utvalg, akkurat som de har det i Storbritania. Så vi er ferske i matkultur i sammenheng med skole, men vi kommer sterkt etter og scorer høyt på at vi er sunne.
Hjemme hos bestekompissen min er det faktisk en libanesisk matkultur. Det var ett godt møte. libanesisk mat er jo oppbygd av mye mer urter og kryddere enn den Norske. Det virker også at mange av rettene tar mye lengre tid og forbedre og lage, du må på en måte ha en teknikk for og lage det, og mye trening, som det er en liten kunst og kunne lage mat og at det blir lagd ned mer sjel og vilje ned i matlagingen. Må kanskje si at visse retter i den libanesiske er hakke bedre enn Norsk mat.

Pragmatikk- hvordan språket brukes i forhold til kultur eller omgivelser

En tidlig mandag, snakket vi om hvordan vi oppfører oss i henhold til høflighet, når vi bruker fornavn, turskifte, ironi osv..
Vi er jo høflige når vi må, vi tilpasser oss sitvasjonen. Det med bruk av fornavn, er vel nesten ikke bruk lenger, bare at vi kanskje ikke liker at folk vi ikke kjenner skal kalle oss etter fornavn. Ironi brukes jo ofte; si noe, også ikke mene det. Turskifte går ut på åssen vi oppfører oss i en samtale, åssen samtalen utarter seg.

freddan

Verbal kommunikasjon (30.10.09) fredag

Alle verdens språk er like i den forstand at vi har forskjellige måter å si ting på, meningen i det vi sier i forskjellige kontekster. Forskjellen man sier ord på kan bare være et tonefall opp eller ned. Man har jo den grammatiske biten av språket også kommer den kommunikative kompetansen, som fokuserer på hvordan språket brukes. I det menes hvordan man sier ord og uttrykk som kan bety forskjellige ting i forskjellige settinger. Jeg ser jo veldig forskjellen på ironi og sarkasme osv, som er måten ting blir sagt på, men ser er det jo også veldig vanlig og misforstå det noen ganger. Det kan det jo bli noen litt pinlige situasjoner av i ny og ne. Når man snakker om grammatikken så mener man jo hvordan man setter opp setningen, uttale, ord og bøyningslære osv. Dette er ikke så lett når man er liten, men man lærer seg det automatisk når man blir eldre. Derrimot hvis man flytter fra det landet man er oppvokst i er det vanskelig å lære seg dette, jeg merker jo når jeg lærer spansk at det ikke akkurat ligger helt på tungespissen til en hver tid og det kommer jo av at man er vant til en annen setningsoppbygging. En teori sier jo at alle mennesker er født med en evne til å lære språk, det er jo selvfølgelig mye lettere å lære seg når man vokser opp et sted eller flytter til det landet de snakker det språket du vil lære, da går man jo bare opp å plukker opp ord og uttrykk. Den måten er vel den eneste hvis man skal lære språket godt, fordi hvis man vil lære et språk må man også skjønner betydningen av ord i forhold til kontekst, da er det litt bra og ha litt bakgrunn i kulturen i landet.

Språk er mye det, det er mange måter å uttale seg på og sette ord i forskjellige sammenhenger.