mandag 15. februar 2010

Hva er en tekst?



jo, en tekst er i sammenheng og skal fortelle oss noe. En tekst kan også være i sammenheng med bilde, musikk, film og i tale, alt er en tekst, tro det eller ei! Dette omringer jo oss rundt i samfunnet, så vi omfatter oss i tekst hver dag, gjennom forskjellige kanaler eller modier om du vil. Lydene vi legger press på språket, i det vi sier kaller vi for fonem,som er lyder i språket eller grafem som bokstav i skrift. En tekst blir til når vi først setter noe sammen, altså flere grafem sammen i mening, først da kan vi kalle dette en tekst. Sjanger er også veldig viktig, det bestemmer jo hva teksten handler om, det er jo avsender som må bestemme sjangeren og skriver da teksten etter det. Man kan også kalle sjanger en norm, altså bestemte tretningslinjer i utforminga av teksten. Filmer og musikk er jo også en tekst, noe som forteller en historie. Foreksempel michael jackson's thriller video som var nyskapende i musikkvideo sjangeren, fordi den var så lang og hadde en klar handling og sjangeren her var vel skrekk. Selv om video'n var i musikk og ikke så mye tale så forstår man veldig godt handlingen. Så tekst er ikke bare tekst det er mye annet som går undet betegnelsen tekst også

Noe som har blitt veldig populært å gjøre i musikk nå er å sample; altså, ta noe som er en orginalt og klippe/ legge inn ny tekst og beholde melodien. Det hører vi hver dag, dette er noe musikk artister ofte gjør, alle de store musikkartistene har gjort det en eller annen gang, som elvis foreksempel, så det er ikke noen nytt, men jeg sier bare at det blir mer og mer vanlig i dagens musikk industri. Og all musikk gir jo en sammenheng så man kan kalle det en sammensatt tekst også ikke bare musikkvideor selvfølgelig.

torsdag 14. januar 2010

Kommunikativ funksjon i tekst!



Det er fokus på informativ kommunikasjon. Altså mye informasjon om vaksinen. Det er også lagt fokus på mottaker (kontativ/overtale). De prøver å komme med relativ informasjon om vaksinen, slik at vi skal ta deres parti og stole på de kunnskapene de har om vaksinen. Det er også emotiv funkjson i dette klippet. Det ser vi når det blir litt spenning i debatten, og det går inn på det personlige. Eks, programlederen melder på Karita sitt utsagn, for programlederen mener hun bare tjener millioner på denne vaksinen og forventer at hun ikke skal si noe annet enn hun sier.

Ida N, Nina og Christoffer.

søndag 20. desember 2009

ROBBIE W.

robbie williams er veldig åpen. Noe vi ikke er vant med i Norge. Han styrer også veldig showet til skavlan. Robbie og jeg er også positiv i alt som sagt, og kommer fort med en kommentar hvis det byr seg. Robbie bruker vel sin posisjon som en popstjerne i interjuet og vi ser og skjønner at han ikke er sjenert. På grunn av dette utstråler han jo selvtillit!

Han sitter også veldig laidback i stolen og tar alt med knusende ro. Det er vel ikke noen som tar så showet som det Robbie gjør i en interju sammheng han er jo ikke akkurat som sagt, den mest blygeste av kjendisene, han sier også det som passer han.Og det å flørte med en fra publikum er også litt drøyt, men greit, fordi det er robbie williams.


fredag 11. desember 2009

Ikke-verbal kommunikasjon

Ikke-verbal kommunikasjon

Ikke-verbal kommunikasjon bygger på noen faktorer, men i hovedsak er det at man ikke kommuniserer med ord, men med kroppen, ansiktet (mimikk), Kroppsspråket vårt er jo viktig, fordi oppfatninger av ord blir mottatt forskjellig hvis man har et kroppsspråk som sier noe annet en det man sier. Betydninger av tegn, eller bevegelser oppfattes annerledes i andre land enn ditt eget. Så det er lurt å vite hva man gjør. Ikke-verbal kommunikasjon sier like mye som verbal-kommunikasjon.


fredag 20. november 2009

Det siste måltid









I dette maleriet spiser Jesus et siste måltid med de 12 disiplene. Maleriet er malt av Leonadro da Vinci. Bildet uttrykker et fellesskap mellom Jesus og disiplene, og tillegg til at de inntar det siste måltidet.

torsdag 19. november 2009



matkultur
Norsk matkultur forbinder jeg veldig med fårikål, spekemat og rakfisk. Norge har kanskje ikke de med avanserte rettene på menyen, men vi er flinke ved å holde dem ved like. Spesielt er de tradisjonelle rettene viktige rundt høy tider, men jeg tror vi mer og mer har blitt en fast food nasjon også. Blant vennegjengen er det ganske greit og ta turen ned på gatekjøkkenet og spise. Mat fra andre land kommer stadig inn og former matkulturen vår, vi spiser kinesisk, japansk og indisk mat mer og mer. Det er jo posetivt at vi får andre matkultur i landet vårt. Viktig er det og holde på den gamle kulturen også, men det er vi som sagt flinke til. Vi spiser mye fisk, som er en del av kyst kulturen vår, fårikål og rakfisk er jo egentlig enkle retter, som var basert på enkle kår i Norge og det er jo blitt vår fest mat, så det har forandret seg. Og jeg får inntrykke at vi unge gjerne tar litt rakfisk til helga jeg, sier ikke nei takk jeg!
På skolen har vi jo en god og vareirt mat kultur, med både norske innslag og utenlandske innslag, det er jo veldig nytt, pluss at det er veldig basert på at det skal være sunt. Nå er jo Norge ganske ferske i kantine systemet enn mange andre land. I Sverige får elevene mat i en kantine med mye mye utvalg, akkurat som de har det i Storbritania. Så vi er ferske i matkultur i sammenheng med skole, men vi kommer sterkt etter og scorer høyt på at vi er sunne.
Hjemme hos bestekompissen min er det faktisk en libanesisk matkultur. Det var ett godt møte. libanesisk mat er jo oppbygd av mye mer urter og kryddere enn den Norske. Det virker også at mange av rettene tar mye lengre tid og forbedre og lage, du må på en måte ha en teknikk for og lage det, og mye trening, som det er en liten kunst og kunne lage mat og at det blir lagd ned mer sjel og vilje ned i matlagingen. Må kanskje si at visse retter i den libanesiske er hakke bedre enn Norsk mat.

onsdag 4. november 2009

Pragmatikk- hvordan språket brukes i forhold til kultur eller omgivelser

En tidlig mandag, snakket vi om hvordan vi oppfører oss i henhold til høflighet, når vi bruker fornavn, turskifte, ironi osv..
Vi er jo høflige når vi må, vi tilpasser oss sitvasjonen. Det med bruk av fornavn, er vel nesten ikke bruk lenger, bare at vi kanskje ikke liker at folk vi ikke kjenner skal kalle oss etter fornavn. Ironi brukes jo ofte; si noe, også ikke mene det. Turskifte går ut på åssen vi oppfører oss i en samtale, åssen samtalen utarter seg.