Michael Moore framstiller bush som en person, som er usympatisk, likegyldig, ja rett slett litt dum! For at dette skal komme fram best mulig så har Moore klippet bush fra hvor han taler og det han sier i fra flere sammenhenger, gjerne kanskje også tatt samme utsagn sagt ved flere anledninger (gjentakelse,) for å påpeke hva han mener. Han bare viser bush og snakker i bakgrunn, som oftest da. Da får jo ikke bush sagt så mye, selvfølgelig. Og Moore kan si akkurat det han vil. Michael Moore gjør jo ikke annet enn å kritisere, og det er jo for så vidt ikke så vanskelig å skjønne, siden han bare tar fram negativt stoff.
Klippinga er: taler og sammenhenger, og bare viser bush fra forskjellige situasjoner, dette får bush rett og slett til å se litt ynkelig ut og hjelpesløs. I bakgrunnen er det lagt til musikk. Det er den samme musikken\ melodien som kommer hver gang Moore forteller noe viktig i filmen. I filmen er det også intervjuer med mennesker som har mistet barna sine i krig, dette er jo med på å forsterke filmen flere hakk, og får oss; publikum til å mislike Bush mer og mer gjennom filmens gang. Her legger han jo stor vekt på følelser. I Tillegg legger Michael Moore på mye gripende musikk, som kan minne om en spennings høydepunkt- melodi i en film. Da blir man mer oppmerksom og vil se hva som skjer videre. Det jeg nevnte i stad med at han brukte en spesiell melodi når han vil komme til ett poeng er med på å gjøre mottakeren oppmerksom på at ”, oi! Nå må jeg følge med her eller hva skjer nå tro?”
Michael Moore spiller mye på mottakerens følelser, altså Patos; fordi han vet at det er mye spekulasjoner rundt George W.Bush. Det med å trekke inn intervju objekter som heller ikke er videre begeistra for bush gjør jo, kanskje at mottakere vil bli mer overtalt.
Man kan jo ta fram Kairos og, Moore griper virkelig situasjonen, folk er i harnisk og han lager en film om det alle har snakket om. Verdens største terrorangrep! Det er jo ikke rart at man vil se den, og reagere på den, fordi det er et så vanvittig sårt emne.
Måten Michael Moore er veldig sakelig og appellerende. Han er profesjonell og holder seg i skinnet og er ikke veldig personlig heller. Alle hans fakta er meget troverdig og det vises at han har gjort grundig rescearch for å komme fram til konspirasjonen.
Filmen er dokumentar, men ikke en så veldig vanlig dokumentar. Grunnen til det er at Moore vil påvirke mottakeren, han vil jo få fram at bush hadde noe med angrepet på world trade center å gjøre. Det med at han var foretningsvenn med bin-laden familien osv.. Dette gjør det jo veldig til en konspirasjons teori mer enn en dokumentar. Man kan kalle det en konspirasjons film?
