Den standhaftige Tinsoldat
Et eventyr skrevet av H.C Andersen.
Nyhistorisk: på konteksten kan man lett se at dette er en tekst skrevet i romantikken, fordi den er veldig overdreven og fokuserer veldig på kjærlighet, noe som var sentralt innenfor epoken romantikken. Det var jo selvfølgelig mye annet hva man skrev om; som den frie naturen og døden, osv..
Historisk-biografisk metode: Hvis man ser på avsenderen, altså H.C Andersen, Så er han jo en av de mest kjente eventyrforfatterne som har levd. Han skrev jo sine verk under Romantikken noe som gjorde at de ble veldig preget av det man skrev om da, som for eksempel kjærlighet, døden, sjalusi, natur osv. Verket; Den standhaftige tinsoldat, er fra samlingen ”eventyr for børn.” I samlingen var også mange andre kjente eventyr, som for eksempel prinsessen på erten,”mange av de kjente eventyrene hans kom fra den samlingen. Alle eventyrene var jo tilegnet barn, men med et voksent tema og det kan man gjenkjenne i de andre eventyrene fra denne samlingen.
Nykritikk: Når man ser på teksten i seg selv så er den veldig godt skrevet, den står riktig nok på dansk så det er litt vanskelig å forstå. Det som gjør dette til god litteratur er at det er veldig gode beskrivelser og hendelser. Det som er veldig spesielt med dette eventyret er at det er skrevet for barn, men også et tema som voksne kan gjøre seg kjent ved. Dette gjør H.C Andersen mesterlig. Språket er jo veldig elegant skrevet og gammelt skriftspråk, noe som gjør at det bryter veldig med det hverdagslige, alt er nesten litt overdrevent, men sånn er romantiske tekster, det er typisk for epoken. Man må rett og slett bare jobbe og tenke når man leser det.
Leser- respons: Grunnen til at jeg tolker teksten som jeg gjøre er vel fordi jeg kan trekke sammen forbindelser mellom epoke og forfatter. Den største grunnen til at jeg tolker teksten som jeg gjør og at andre er enige med meg er vel at jeg har blitt undervist av en lærer i en klasse og vi har snakket om tolkninga og det vil jo konstruere veldig like meninger i fellesskap om teksten. Og det er vel i hovedsak læreren som styrer tolkningsfellesskapet i en retning, fordi vi vet at det er læreren som sitter med meg kunnskap. Det er vel bare naturlig.
